Alle kjenner til bruken av strekkoder i dagligvareforretningene, der alle varer identifiseres i kassapunktet gjennom en unik strekkode. Ikke overraskende var det nettopp daglivarebransjen som lanserte ønske om en teknologi som kunne identifisere varene ved kassene, for å oppnå økt effektivitet. Dette var tilbake i 1948.

I prinsippet er en strekkode som et morsesignal, med korte og lange lyssignaler. De svarte og hvite feltene reflekterer laserlyset tilbake til leseren med forskjellig styrke, og en dekoder kan tyde hva strekkode inneholder. I prinsippet svært enkelt.

Den mest utbredte strekkoden er UPC og EAN - Universial Product Code og European Articel Number. Dette er strekkodene som brukes i daglivaren, og finnes i dag på alle varer som handles over disk. Selv på ferskvarer som veies i butikkene, har EAN strekkode.

Etterhvert som dagligvarebransjen viste verden hvor effektiv man kunne bli ved innføring av strekkoder, begynte stadig flere bransjer å fatte interesse for denne teknologien. Dette medførte at strekkodeteknologien utviklet seg for å dekke opp for nye krav og utfordringer, og stadig flere strekkodevarianter så dagens lys. UPC og EAN ble forbeholdt handelsvarer, og andre bransjer utviklet nye koder. Code 39, code 93, Interleaved 2of5, Codabar osv er alle koder med særegenheter tilpasset forskjellige bransjer. Til og med postverkene rundt i verden har sine egne koder - såkalte postal codes - som bruker prinsippene rundt strekkoder.

Det kan i første øyekast virke forvirrende og komplisert med alle de forskjellige kodene. Og for noen tiår siden, var det også det, i og med at man måtte sørge for å velge rett strekkodeleser til rett kode. I dag er alt mye enklere, da alle strekkodelesere leser alle koder - mer eller mindre. I prinsippet kan man se på de forskjellige kodene som språk, og da er det bare å ta med seg den rette tolken...

De siste årene har kravet til informasjon økt kraftig, og kodene slik vi har kjent dem i mange år, møtte veggen. Dermed så 2D - todimensjonale - strekkoder, verdens lys. Det som kjennertegner en 2D strekkode er at den er mer kvadratisk og man oppnår mer informasjon på mindre plass. 2D strekkoder er mye utbredt innenfor farmasiindustrien, der krav til dokumentasjon og sporing er, eller skal vi si var, mye strengere enn i daglivarehandelen. I en 2D strekkode kan man legge mer informasjon om produksjonssted, tid, dato etc - alt for å dekke myndighetenes krav om sporbarhet.

 I Strekmenn har vi medarbeidere som har jobbet med strekkoder siden slutten av 80-tallet. Har dere spørsmål, eller ønsker en prat om hvordan strekkoder kan være med å effektivisere dere, er dere velkommen til å ta kontakt. Vi hjelper gjerne!